Generaliserte anfall
Felles for de generaliserte anfall er at både den kliniske anfallsutformingen og EEG-forstyrrelsene vitner om at den epileptiske aktiviteten påvirker begge hjernehalvdeler samtidig. Ved slike anfall er bevisstheten alltid påvirket.
Man skiller mellom følgende undergrupper:
Absenser
Dette er kortvarig (gjerne 5-15 sekunder) fjernhetsanfall. Personen stopper plutselig med det han holder på med, får et tomt, stirrende blikk og svarer ikke på tiltale. Enkelte kan også ha lette rykninger i øyelokkene eller øyerulling oppover. Slike anfall, som tidligere ble kalt petit mal, er ledsaget av karakteristiske EEG-forstyrrelser.
Atypiske absenser
Dette er noe lengervarende fjernhetsanfall med mer fremtredende tilleggssymptomer, og som ledsages av mer uregelmessige EEG-forstyrrelser enn de typiske absensene.
Myoklonier
Dette er korte, plutselige muskelrykninger, enten i hele kroppen eller bare i overkroppen/armene.
Toniske anfall
Dette er anfall der musklene får økt tonus, dvs. at de blir stive, stramme. Tonusøkningen kan omfatte hele kroppen eller for eksempel bare musklene i armene. Samtidig stopper pasienten å puste, noe som leder til blekhet, etter hvert også cyanose (blålig misfarging av huden).
Kloniske anfall
Dette er anfall som ytrer seg i form av gjentatte rykkvise bevegelser i hele eller deler av kroppen.
Atoniske anfall
Dette er anfall med plutselig tap av muskeltonus, enten i samtlige muskler, noe som fører til fall hvis pasienten står, eller for eksempel bare i musklene som holder hodet oppe, noe som gjør at hodet faller ned på brystet. Når slike anfall blir innledet av en myokloni, blir anfallet gjerne kalt myoklon-atonisk eller myoklon-astatisk.
Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK)
Dette er de store, ofte skremmende generelle krampeanfallene. De ble tidligere kalt grand mal. Anfallene innledes ofte med et skrik, hvoretter vedkommende faller bevisstløs om. Det kommer først en tonisk fase (tilstivning), der personen stopper å puste, han blir blek, etter hvert cyanotisk. Etter 15-20 sekunder avløses den toniske fasen av en klonisk fase preget av generelle rykninger med gradvis avtagende frekvens. Under denne fasen gjenvinnes pusten, blekheten erstattes av rødme, det kommer ofte fråde fra munnen. Av og til sees også tungebitt og/eller urinavgang. Det er sjelden slike anfall varer mer enn 2-3 minutter. Et GTK anfall er nesten alltid etterfulgt av utslåtthet, tretthet og/eller forvirring av kortere eller lenger varighet.