Øystein brenner for idretten

Øystein kommer fra Brandbu og er 27 år. Øystein jobber litt i Oslo som søppelmann og på en skole i hjembyen hvor han hjelper en gutt med dysleksi.

Hva er epilepsi for deg?
- Epilepsi er en levemåte for meg, en del av den jeg er uten at jeg lar det styrer meg. I dag går det veldig bra, og jeg har ikke hatt anfall på fire, fem år.

Jeg må leve med min epilepsi og har valgt å godta at jeg har epilepsi og føler at jeg har valgt å leve med det og at det derfor ikke er noe problem for meg i dag. Det har vært litt av en jobb å komme dit hvor jeg er i dag.

En gang imellom må jeg si til meg selv ”Øystein, dette er fortsatt ikke bra nok og dette må du gjøre bedre”, for å få det bedre enn det jeg har i dag.

Kan du huske hvordan det var å fortelle til venner om epilepsien?
-Mine foreldre hadde jo fortalt meg at jeg hadde epilepsi, og så var det egentlig opp til meg selv å fortelle det videre til andre, i hvert fall da jeg ble eldre.

Noen syntes det var helt greit mens andre ikke helt viste hva det var. Folk som ikke riktig vet hva epilepsi er, reagere på en veldig spesiell måte, en uforstående måte.

Epilepsi og jobb

Hvordan synes du det har vært å komme ut i arbeidslivet og ha epilepsi?
-I forhold til jobb, synes jeg det har vært utfordrende. Skriver du i en søknad at du har epilepsi, så tenker jeg at du fort får deg en på trynet og det kan være vanskelig å komme inn et sted.

Men hvis du har jobbet litt og de kan se at du klarer jobben fint, så betyr epilepsien ikke så mye. Jeg har jo vært i jobb og jobber med litt forskjellig i dag og da er det ikke noe problem.Jeg kan ikke kjøre søppelbilen, men jeg er den som er med, men det er jo helt i orden det.

Øystein har hatt utfordringer med dysleksi og han har hatt lese- og skrive vansker.

-Jeg har kommet meg gjennom skolen, ved hjelp av mange ekstremt gode lærer og mange ekstra timer. I dag hjelper jeg en gutt som har litt av de samme utfordringer som jeg selv hadde med dysleksi.

Opplegget jeg kjører med ham, er at han lærer seg å lese ved å høre på samme lydbok som han leser. Så da hører han ordene han leser i boka. Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg fikk prøve dette selv og det fungerte veldig bra.

Ulike typer idrett

Hva brenner du for?
-Jeg brenner for sport, for jeg veit at all den sport jeg gjør kan ha en positiv effekt på anfall og det gjør noe med kroppen. Jeg holder på med klatring, sykling, skigåing og løping.

Jeg vil anbefale alle å drive med fysisk aktivitet, om de har epilepsi eller ikke. Sporten kan være noe jeg gjør sammen med andre eller jeg gjør det alene. Det er veldig forskjellig, men sporten gir meg overskudd, styrke og motivasjon og jeg bruker sporten som en slags medisin.

Jeg liker å tøye grenser. Det kan henge sammen med at jeg tror mine foreldre var litt overbeskyttende overfor meg pga. epilepsien, så på en måte presser jeg meg selv og dem til å se at det ikke var så nødvendig.

Det ligger kanskje litt i underbevisstheten min at jeg vil utfordre litt det man tenker man kan og ikke kan.