You Shook Me All Night Long

Epilepsi av og på

Når fikk du epilepsi?

-Jeg fikk epilepsi da jeg var tre år. Jeg fikk mye anfall i treårsalderen, men etter hvert ble anfallene mindre til jeg var tretten, fjorten. I puberteten fik jeg et tilbakefall og anfall på anfall, GTK, KPA, ja det meste egentlig.

Epilepsien roet seg i en syvårsperiode, hvor epilepsien ikke var noe problem. Så lenge jeg tok medisinene, gikk det bra. Da epilepsi så kom kraftig tilbake i puberteten, var det veldig kjipt og jeg gikk mye i meg selv og stengte meg inne. Det var en stor forandring og var ganske tøft mentalt.

Møtte andre i NEFU

-Jeg hørte om NEFU da jeg skulle inn på SSE og bytte på medisinen på grunn av mange anfall. Jeg tenkte at NEFU måtte jeg jo prøve ut og det var en veldig positiv opplevelse som var med på å forandre på min innstilling.

Jeg så at jeg ikke var alene med epilepsien. Det var veldig positivt å møte folk på sommerleir som hadde vært igjennom noe av det samme som meg, og det hjalp meg til å se at ikke alt trengte å være så negativt. Her kunne jeg være med på å gjøre en forskjell for andre også.

Kan du huske hva du fortalte til venner rundt deg og hvordan de reagerte på at du hadde epilepsi?
-Jeg sa det til bestekompisen min og så gikk jeg til klassen og fortalte det. I klassen var reaksjonen mer negativ, folk trakk seg unna fordi de syntes det var litt skummelt. Min bestekompis hadde ingen reaksjon egentlig. Han har tatt imot anfall og nå sitter han i NEFU Vestfold sammen med meg.

Hverdag

Hva tenker du om det å ha epilepsi i dag?
-Epilepsien er en del av den jeg er på en måte, men jeg ser det ikke som noen hindring.

Hva tenker du rundt det å jobbe og ha epilepsi?
-Å jobbe og ha epilepsi er ingen hindring for meg. Jeg forstår jo at folk blir litt redd for epilepsien når de ikke riktig vet hva det er. Jeg har vært veldig åpen overfor mine arbeidsgivere. Jeg er i dag kokkelærling.

Da jeg fortalte min arbeidsgiver at jeg hadde epilepsi, viste det seg at de allerede hadde hatt en annen som hadde hatt epilepsi, så jeg er blitt møtt med en positiv nysgjerrighet og de vil gjerne vite mer. Jeg mener også at jeg har vist at det ikke er noe problem for min arbeidsgiver at jeg har epilepsi.

Det er veldig bra at jeg vet at de på jobben vet hva de skal gjøre under et eventuelt anfall, og det gjør at jeg er veldig trygg på jobben, og at jeg vet hva de andre tenker om at jeg har epilepsi. Jeg vil jo ikke at mine kolleger og sjefen skal være utrygge heller og det tror jeg heller ikke de er i dag.

Brenner for musikk

Hvis du skulle fortelle om noe du virkelig brenner for, hva ville det så være?
Musikk var liksom min måte å trekke meg selv litt opp på. Det er veldig vanskelig å forklare hva det er med musikken, men jeg bare elsker å spille gitar. Musikken kan virke veldig befriende på en måte. Nå er det nest rock det går i, men før var det mer rap og sånt.

Hva er din favorittlåt?
-“You Shook Me All Night Long” med AC/DC, helt klart. Det var den låta som fikk meg til å like rock og som gjorde at jeg fikk lyst til å lære å spille gitar. AC/DC var veldig populært, men jeg var den eneste på skolen som likte rock og det var liksom med den låta det hele startet.

Jeg kan ikke forestille meg å ikke drive med musikk og tror det er noe jeg alltid vil drive med på en eller annen måte. Hvis jeg skulle velge noe som jeg måtte ha, da blir det musikken.