Behandling og kurering?
PNES skal behandles av det psykiatriske behandlingsapparatet, som regel med samtaler hos psykolog eller psykiater. Mange blir helt anfallsfrie, men to tredjedeler har fortsatt anfall 3-4 år etter at diagnosa er satt.
Fordi årsakene til PNES er så mangfoldige, er det heller ikke en bestemt behandlingsform som er riktig.
Ulike behandlingsalternativer kan være aktuelle.
- Dersom man vet hva anfallene skyldes, må behandling rettes mot årsaken(e).
- Dersom man ikke vet det, må terapeut og pasient sammen forsøke å finne ut om det er forhold i livet som kan forklare anfallene.
- For noen går anfallene over av seg selv uten at man har funnet frem til en bestemt årsak.
Det er en fordel om behandleren har erfaring med både epilepsi og PNES. Fordi PNES som regel diagnostiseres i nevrologien og behandles i psykiatrien, kan det oppstå uenighet om diagnosen. Erfaring viser at dette også kan føre til at pasientene blir ”kasteballer” mellom de ulike behandlingsmiljøene.
Fordi det kan være alvorlige forhold som forårsaker anfallene, er det alltid viktig å søke profesjonell hjelp. Jo tidligere man kommer gang i med psykologisk behandling, jo større er sjansen for å bli kvitt anfallene.
Kan man bli anfallsfri?
Kunnskapen om langtidsprognosen hos pasienter med PNES er foreløpig begrenset. Det man vet er at prognosen er avhengig av den bakenforliggende årsaken. De fleste studier konkluderer med at cirka en tredjedel blir anfallsfrie, mens to tredjedeler fortsatt har noe anfall 3- 4 år etter diagnosen er satt.
Det er flere forhold som kan påvirke forløpet. Prognosen er bedre dersom PNES blir oppdaget tidlig, slik at behandling kan iverksettes tidlig. Barn har også bedre prognose enn voksne. Når det gjelder anfallsutformingen og anfallenes varighet, er det ikke enighet om hvorvidt dette har betydning for prognosen.