Grunnleggende om epilepsi og arbeidslivet

Prognosen ved epilepsi er som oftest god. Med dagens medisiner blir ca. 70% av pasientene anfallsfrie. Blant de ca. 30% som har liten eller ingen effekt av medisinene, kan noen opereres med vellykket resultat.

Fordi anfallene kan komme plutselig og uventet, og gjerne er forbundet med tap av selvkontroll, kan epilepsi skape angst og utrygghet. Epilepsi er dessuten en myteomspunnet sykdom. Folk flest vet lite om epilepsi, og der kunnskapene er små, får gjerne fordommene fritt spillerom.

Mange ulike sykdommer

Epilepsi er en samlebetegnelse på en rekke sykdommer eller syndromer som har tilbakevendende epileptiske anfall som en fellesnevner. Anfallene kan arte seg svært forskjellig. Enkelte opplever perioder med korte bevissthetstap, mens andre får krampeanfall.

Det er mange årsaker til slike funksjonsforstyrrelser, og alle sykdommer, skader eller misdannelser som rammer hjernebarken, gir økt risiko for epilepsi. Alle med epilepsilignende anfall bør få en grundig nevrologisk utredning for å sikre riktig diagnose, for å finne årsaken til anfallene, for en kartlegging av anfalls- og epilepsitypen og for evt. iverksetting av behandling.

Norsk Epilepsiforbund (NEF)er en interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi og deres pårørende. For å hindre at personer med epilepsi diskrimineres, sprer NEF kvalitetssikret informasjon om epilepsi og dens mange mulige konsekvenser, ikke bare til pasienter, pårørende og helsepersonell, men også til folk flest.

De fleste trenger ikke tilrettelegging

De fleste personer med epilepsi trenger ingen spesiell hjelp for å kunne være yrkesaktive. I noen tilfeller medfører imidlertid epilepsi problemer med å få og beholde jobb. Verken diagnosen epilepsi eller den faktiske tilstedeværelse av anfall bør diskvalifisere noen personer fra ordinært arbeid.

Mennesker med epilepsi skal ha de samme rettigheter som andre ved jobbsøking, utvelgelse og ansettelse. Sykefravær og arbeidsulykker er ikke større eller hyppigere hos personer med epilepsi enn hos andre ansatte. Evner, anlegg og dyktighet i arbeidet, samt en positiv innstilling til epilepsien, er nøkkelfaktorer når man skal vurdere en persons anvendelighet i en jobb.

Individuelle vurderinger

I et mindretall av tilfeller er det nødvendig med begrensninger i forhold til spesielle typer arbeid. Beslutningen må tas på grunnlag av individuelle vurderinger både av de krav det enkelte type arbeid medfører, og av den berørte person med epilepsi. I motsatt fall vil slike begrensinger være diskriminerende.