Blir fosteret skada?
Muligheten for at et barn blir født med misdannelser er heldigvis liten, men hos 3% av barn født av kvinner uten epilepsi skjer dette. Har moren epilepsi, er sjansen for at barnet har misdannelser litt større, gjennomsnittlig ca. 4-5%.
Dette betyr altså at ca. 95 av 100 barn av mødre med epilepsi fødes uten noen misdannelser. Man kjenner fortsatt ikke årsakene til at misdannelser forekommer noe oftere hos barn av mødre med epilepsi enn i den generelle befolkningen.
Så vel arv som hyppige epileptiske anfall og fosterskadelig virkning av medikamentene i graviditeten kan tenkes å ha betydning. De fleste misdannelser som forekommer blant barn født av mødre med epilepsi, kan korrigeres operativt
Risikoen for fosterskader synes å øke med:
- Tidligere barn i slekten født med misdannelser
- Morens alder
- Alvorligheten av grunnsykdom
- Antall epileptiske medikamenter brukt i graviditeten
Ulike virkninger av ulike medisiner?
Vi kan ikke si med sikkerhet hvilke medikamenter som i dette henseende er sikrest. Mange vil nok mene at fenytoin (Fenitoyn, Epoinat) og fenobarbital (Fenemal) gir en noe større risiko for fosterskade enn de andre epilepsimedikamentene som brukes i Norge.
I 1982 viste en fransk undersøkelse at det var en mulig sammenheng mellom bruk av valproat (Orfiril, Deprakine) i svangerskapet og ryggmargsbrokk hos fostre. Selv om dette spørsmålet fortsatt er uavklart, har man i Norge inntil videre advart mot at kvinner i fruktbar alder bruker valproat.
I denne advarsel blir det presisert at man må veie behandlingsmessige fordeler mot mulige ulemper, og at kvinner som blir gravide og bruker valproat, må få tilbud om fostervannsdiagnostikk og ultralyd undersøkelse i 16. – 18. svangerskapsuke, dvs på et tidspunkt da det ennå er mulig å ta abort.