Hva er arbeidsavklaringspenger?

Stortinget har vedtatt at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra 1. mars 2010 skal erstattes av en ny ordning som heter arbeidsavklaringspenger. Hadde du rehabiliterings-/attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad før 1. mars 2010 skal du ifølge NAV ha mottatt brev om hvordan overgangen gjennomføres.

Hvorfor?

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt mens man er på ulike tiltak, medisinske eller yrkesmessige, som skal bidra til at man kan komme i arbeid eller fortsatt være i arbeid. Formålet er dermed det samme som det var for rehabiliterings- og attføringspenger.

Det innføres en rett til å få en behovs-/arbeidsevnevurdering. Dette er en viktig rett som skal bidra til at arbeidsevne og bistandsbehov blir tilstrekkelig klarlagt. Da blir det også enklere å finne riktige tiltak.

Hovedreglen er at man kan motta arbeidsavklaringspenger i inntil 4 år. I særlige tilfeller kan perioden forlenges noe. Vedtak om ytelse skal i utgangspunktet ikke gis for mer enn 1 år av gangen.

Vilkår og krav

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende inn meldekort hver 14 dag, hvor du blant annet skal oppgi arbeid og aktivitet du har utført. Det skal også avtales konkrete tidspunkter der bruker og NAV skal avholde møter for å se om alt går etter planen. For eksempel om det går greit å gjennomføre den skolegangen en er innvilget støtte til.

For å få arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt med minst halvparten, og medisinske eller yrkesmessige tiltak må være nødvendig for å komme i eller beholde arbeid. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid.

I ventetid

Det kan gis arbeidsavklaringspenger også mens man venter på å få aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak. Søker man om uførepensjon kan det gis arbeidsavklaringspenger i inntil totalt 8 måneder mens søknaden behandles.

Hvor mye?

Arbeidsavklaringspenger blir hovedsakelig beregnet på samme måte som rehabiliterings- og attføringspenger. Beregningsgrunnlaget som brukes er i utgangspunktet inntekten du hadde i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt.

Hvis du ikke hadde lønnsinntekt før arbeidsevnen er uansett den årlige minsteytelsen på 1,97 ganger grunnbeløpet (G per 1. mai 2010 er på kr 75 641). Før du har fylt 26 år er årlig minsteytelse 2,44 ganger grunnbeløpet.

Arbeidsavklaringspengene skal reduseres i forhold til hvor mange timer du har arbeidet i meldingsperioden. Jobber du mer enn 60 % vil arbeidsavklaringspengene som hovedregel falle bort. Er du nær ved å komme i fullt arbeid, kan du jobbe inntil 80 %.

Må prøve å komme i arbeid

Det er et vilkår for rett til ytelser at brukeren bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Kravene til egenaktivitet skal tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og fastsettes ved innvilgelsen av ytelsen.

De yrkesmessige tiltakene som innvilges vil i stor grad være de samme som gjaldt for yrkesrettet attføring. Arbeidsavklaringspenger kan også innvilges selv om behandlingen eller tiltaket skjer i utlandet.

NAV kan også innvilge deg tilleggsstønader som for eksempel utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiseutgifter, flytteutgifter og boutgifter.

Les mer

Du finner mer informasjon hos NAV.