Barnehagens og skolens rolle i epilepsibehandling
Hva gjør man dersom en elev får anfall? Hvordan kan læreren være med og forebygge epileptiske anfall? Bør man være åpen om diagnosen overfor lærer, medelever og andre på skolen?
Bør få informasjon
Pedagog bør få utførlig informasjon om barnets epilepsi; anfallstyper, behandling og spesielle behov. I de tilfeller der diagnosen epilepsi krever spesielle tiltak iverksatt i barnehagen eller på skolen, bør det etableres et nært samarbeide mellom hjem og barnehage / skole; dagbok til informasjonsflyt og ansvarsgruppe.
Det bør videre være åpenhet overfor pedagoger, foreldregruppe og medelever om epilepsidiagnosen og barnets behov i hverdagen.
Læreren må følge med
Antiepileptika kan ha bivirkninger i form av tretthet, konsentrasjonsvansker, kvalme osv. Generell allmenntilstand, våkenhet og konsentrasjon kan påvirkes i perioder med økt anfallsfrekvens.
Pedagogens observasjoner av svingninger i barnets oppmerksomhet, utholdenhet, språklige fungering, læreevne og motorikk er viktige både som ledd i diagnostisering, men også ved generell medikamentell behandling.
Ofte er det pedagogen som får den første mistanke om mulige fjernheter. Foreldre bør da kontaktes, og det bør vurderes om barnet bør undersøkes av fastlege /eventuelt henvises videre til en nevrologisk undersøkelse.
Behandling i klasserommet
Barnehage / skole skal ved behov oppbevare nødhjelpsmedisin for stopping av anfall etter avtale. Det kan være lurt å ha jevnlig øvelse i å administrere dette. Trygge voksne takler en anfallssituasjon bedre.
I forbindelse med absencer og enkle partielle anfall er forståelse og en nøktern holdning til problemet det viktigste. Lærer må være observant overfor mulig erting eller sosial isolering i tilslutning til anfall.
Ved større anfall (GTK eller KPA-anfall) vil klassekameratene trenge lærers forsikring om at anfallet ikke er farlig og at vedkommende ikke kjenner smerte under anfallet. Barnet bør om mulig skjermes under anfallet.
FØRSTEHJELP VED KRAMPEANFALL
1. Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går som oftest over av seg selv i løpet av 2 – 3 minutter.
2. Sørg for at vedkommende ligger mest mulig bekvemt, samtidig som du beskytter hodet mot støt.
3. Stikk ikke noe mellom tennene – det kan gi tannskader. Gi heller ikke drikke.
4. Forsøk ikke å stanse krampene eller ”gjenopplive” vedkommende. La vedkommende være i fred til anfallet er gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for frie luftveier.
5. Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig hvis vedkommende er skadet eller anfallet er langvarig – eller hvis det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom anfallene.
FØRSTEHJELP VED MINDRE ANFALL:
- Vær rolig, sørg for at personen ikke skader seg selv.
- Bli ved personen til han har gjenvunnet full bevissthet og klarer seg selv.
Mer informasjon
Generell informasjon om folk med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne finner du på www.ungerettigheter.no. Se spesielt sidene om barnhage og utdanning.
Utdanning blir regulert av Opplæringsloven.