Epilepsi i barnehage- / skolehverdagen

Unngå stress

Personer med epilepsi er mer utsatt for anfall ved stressrelaterte situasjoner (frustrasjoner, bekymringer, forventninger og manglende mestring). Mange barn og unge, både normalt fungerende og psykisk utviklingshemmede kan få redusert sin anfallsfrekvens ved et tilpasset skoleopplegg og, som følge av det, mindre stress i skolehverdagen.

Ved å bygge på sterke sider og legge undervisningen opp etter elevens reelle nivå, interesser og behov, vil de oppleve mestring og ha muligheter for vekst.

En positiv holdning og mestring er dessuten en avgjørende faktor ved læring. Dette forutsetter en kartlegging av barnets forutsetninger for læring og en nødvendig tilrettelegging.

Kan ha tilleggsdiagnoser

Barn med epilepsi kan ha tilleggsdiagnoser som mental retardasjon, autisme, AD/HD, og dysleksi m.m. Nevropsykologisk kartlegging er derfor for mange barn en vesentlig del av den totale diagnostisering.

Aktiviteter i barnehage og skole

I utgangspunktet kan eleven med epilepsi delta i de samme aktiviteter som andre. Deltakelse i fysisk aktivitet er viktig!

Ved vannaktiviteter skal et barn med epilepsi, i følge rundskriv F-78/84 og vedlegg F-30/92, ha tilsyn av en ekstra person som har godkjent livredningskurs. Vedkommende må øyefølge eleven eller etter avtale være i gripeavstand for raskt å kunne få ham opp av vannet ved et anfall.

Forholdsregler i forbindelse med redskapsbruk kan være aktuelt i sløyd og skolekjøkken.

Fare for psykiske vansker

Barn og unge som ikke er anfallsfrie, befinner seg i en risikosone for utvikling av psyko-/sosiale og emosjonelle vansker og sviktende selvtillit.
I skolesituasjonen kommer dette til uttrykk på følgende måter

• Lærevansker; sviktende hukommelse og arbeidsminne, vansker med tempo og fleksibilitet og vansker i norsk og matematikk.
• Oppmerksomhets- og impulskontrollvansker og økt uro.
• Lav arbeidsevne – pedagogisk underyting
• Sosial tilbaketrekking